|
I Finnmark finnes det flere labyrinter; på Kjeøya
ytterst i Kjøfjorden og på Holmengrå ytterst
i Jarfjorden. I tillegg til en ved munningen av Tanaelva og en ved
Magerøysundet. Dateringen av disse labyrintene er usikker
men man antar at de stammer fra tiden mellom år 1000 til 1600
e.Kr. Disse labyrintene består av steiner som er lagt opp
i mønster som er slik at man kan gå inn i labyrinten
gjennom en ytre åpning og gjennom å følge de
stiene som steinene lager -- ender man opp i labyrintens sentrum.
Det disse labyrintene har felles er at de ligger ut mot havet. Og
på de stedene som oppfattes som gode fiskeplasser.
Bjørnar Olsen har i boken Fremskritt for fortiden
i Nord satt frem teorien om at labyrintene hadde sammenheng
med begravelsesritualer. I nærheten av labyrintene har man
funnet spor etter gravplasser. Olsen tenker seg at noiden i forbindelse
med begravelser har utført rituelle handlinger i tilknytning
til labyrinten. Oppholdet i denne representerte overgangsfasen mellom
liv og død. I tillegg er man kjent med at det i denne fasen
ble det samiske folket dratt inn i den europeiske markedsøkonomien
gjennom etableringen av norske fiskevær langs kysten av Finnmark
i tillegg til etableringen av russiske klostrerkolonier. Labyrintene
kan i en slik situasjon forstås som en intensivert symbolproduksjon,
som hadde til oppgave å manifestere indre solidaritet i en
tid der samfunnene var under ytre press.
|
